Det å vokse opp på en gården i en søskenflokk på 6 med forskjellige dyr, grønnsaker og daglige gjøremål har for meg vært en velsignelse i livet.

Jeg hadde mitt første leveår i gammelstua, opprinnelig bygd hundre år tidligere og som var veldig kaldt og trekkfullt.

På 50-tallet hadde vi hverken strøm eller innlagt vann i huset, men vi hadde en brønn i kjelleren der vi pumpet opp vann etter behov. Og vi hadde utedo ved fjøset.

1960 ble det siste året vi bodde i det gamle huset og det ble bygd et nytt hus på eiendommen. En god del av trevirke fra gammelstua ble brukt i det nye huset.

Den første vinteren i nyhuset hadde vi ikke innlagt vann, så mamma tinte sne hver dag slik at vi hadde vann både til mat og klesvask.

Med nytt hus kom også større utgifter som skulle betales så min far reiste på fiske for å tjene penger.

På gården hadde vi kun inntekt fra dyr som ble slaktet, egg, bær og grønnsaker/poteter.

Siden min far var mye borte på fiske, var det min mor som styrte hjemme og hadde ansvaret for både barn, dyr og gårdsdrift. Med så mye tungt arbeid var det naturlig at vi søsken hjalp til der vi kunne.

Å få både melk og grønnsaker til byen var ikke helt enkelt på den tiden.

Melkespannene ( 20-liters jernspann) var veldig tunge å hanskes med og fulle av melk ble det et slit. Etter melking ble spannene satt til avkjøling i elva på sommertid og ute i sneen på vinterstid. Så skulle de kjøres opp til veien i en liten vogn om sommeren og på slede om vinteren og plassert på en melkerampe ved veien for så å bli hentet av en melkebil (åpen lastebil) som kom 2-3 ganger pr uke.

Vi kunne også reise med melkebilen og ha med potet og grønnsaker i sekker om høsten. Melkebilen kjørte til kaia (3 km) til melkebåten (Slettind) som fraktet både melk, grønnsaker, folk og av og til dyr til byen. Det var ofte så mye folk som reiste at noen måtte være oppe på åpent dekk på overfarten til byen.

Med så mange søsken som vi var ble det naturlig for mamma å sy om klær etter de større søsken etter som vi vokste til.

Jeg husker vi hadde mange plikter vi måtte hjelpe til med. Naturlig nok var det mest ute å gjøre om vår/sommer og høst. Det ble mye steinplukking på potet- og grønnsaklandet om våren, og vi måtte hjelpe til med slåttonna, plukke bær og potet, være med på innhøstinga av grønnsaker. Og om høsten måtte vi være med når dyr skulle slaktes.

Vår lekeplass var i fjæra, i skogen og ellers rundt på gården. Vi plukket skjell i fjæra og laget «bondegård» da de forskjellige skjellene har navn etter husdyr.

Våren var en spennende lekeplass i fjæra der vi kunne gå lange strekninger og lete «ting» som sjøen hadde skylt på land i løpet av vinteren.

Det er også en naturlig forekomst av leire i fjæra så vi lagde forskjellige figurer og ting av leire som vi tørket i sola på bergene der.

Jeg vokste opp med en mor som var meget dyktig til å lage mat som var laget fra bunnen av, skikkelig husmannskost. Og hun visste meget godt å gjøre bruk av alt på dyrene, det være seg både innmat og blod, hvordan konservere både fisk, kjøtt, bær og grønnsaker.

Dette ble en verdifull lærdom for meg og da jeg i mine yngre år skulle ta et yrkesvalg og da var det naturlig for meg å velge kokkeyrket. Og det var også da, mens jeg gikk på kokkeskolen, at jeg begynte å bake lefser for salg for å tjene noen ekstra kroner.

Jeg kom hjem i 1994 og tok over gården etter min fars død året før med et inderlig ønske om å klare å livnære meg på det jeg kunne drive med på gården.

Jeg kjøpte inn 7 sauer, plantet ut et mål jordbær og sådde noen blomster- og grønnsakfrø for å kunne selge videre.

Og på den tiden bakte jeg også lefser i liten skala på mitt private kjøkken.

Jeg hadde aldri hatt egne dyr eller drevet gård før, men jeg husker hva mamma gjorde og hadde gode naboer å spørre om jeg trengte gode råd eller låne traktor.

Jeg hadde heller aldri dyrket blomster eller grønnsaker før, men jeg hadde en skolekamerat som var utdannet agronom og drev eget gartneri. Han kunne jeg spørre til råds når det dukket opp utfordringer underveis i planteverdenen og det gjorde det så absolutt.

Satte opp et helårs drivhus i 1998 etter 5 års produksjon av blomster i to mindre hjemmesnekra plasthus. Det ble og kjøpt inn ei brukt brakke på 15m² samme året som fungerte som bakstebu til jeg i 2016 endelig torde å gjøre større investeringer.

Da matproduksjon viste seg å bli den mest lønnsomme inntekten fra gården, ble det bygd et 100m² stort produksjonslokale som sto ferdig høsten 2017. Der har jeg eget bakerom, et herlig lettvint kjøkken og gårdsbutikk som også fungerer som mini-kafè.

Satte også opp en lavvo høsten 2019.

Gården fremstår i dag som et kombinasjonsbruk med både mat- og planteproduksjon.

På den grønne linje produseres det sommerblomster og urteplanter av ypperste kvalitet for salg i sesong (juni). Ellers produseres det både urter, bær og grønnsaker til videreforedling.

På kjøkkenet produseres det en del tradisjonsbakst i form av flere typer lefser og brød, men også andre produkter laget på gode gamle ærverdige familieoppskrifter som tas i bruk igjen.

Jeg satser på ekte mathåndverk der jeg bruker en del egenproduserte råvarer og andre lokalmatprodusenters matvarer og en god del ville vekster i sesong.

Det kjøres også en del kursvirksomhet på gården innen bakst og matnyttige planter.

Gårdsbutikken er også kafè med to bord, med uteplatt utenfor som på sommerhalvåret blir ute-kafè. I lavvoen er det sitteplass for ca.30 personer og det er stemningsfullt å sitte rundt bålet.

Har smått begynt med servering til små selskaper og litt catering innimellom. Vinteren 2019-20 startet jeg også opp som base-camp for nordlysturister.

Gården har alle rettigheter og satser på både lokal mat og drikke.

Deltar i tillegg så ofte jeg kan på Bondens Marked i Tromsø og på Reko-ringen Tromsø slik at flest mulig kan sikre seg matskatter fra mitt magiske kjøkken. Målet mitt er å dele norsk mat og hagebrukstradisjoner, uansett hvem som går gjennom dørene mine.